I'm sorry to ALL you english readers, but this entry will be in norwegian!
Okei så nå driver jeg å tar i et tak her og gir dere et fornuftig innlegg, eller jeg skal i alle fall prøve på det ettersom jeg har fått forespørsel om å lage et innlegg som handler om hvordan det var å flytte til London, hvilke utgifter som lå i vente (de jeg visste om, og de som kom litt som et slag i tryne) og generelt hvordan hele opplevelsen har vært. Og egentlig er det litt humoristisk at jeg skal fortelle om dette, både på grunn av at jeg er veldig dårlig til å fortelle/forklare og andre grunner som vi kommer tilbake til. I alle fall så har jeg tenkt til å skrive et lite fortelling om "livet mitt før jul". Haha.
Det var en gang en ung jente som på sin attende årsdag endelig fikk en tur til London av sin høyt elskede familie. Smilet hennes gikk fra øre til øre, noe du helt sikker kunne se bak fra (hennes bestefar tidligere har fastslått at det kan man), da denne unge jenten endelig fikk med seg sin mor til en storby som hun selv mente var en terrorfare. Da jenten, som forresten heter Katrine, og hennes terror-redde mor var i London satt Katrine med åpen munn omtrent hele tiden. De som kjenner Katrine vil nå med en gang tenke "ahaa, hun spiste", men nei. Katrine satt å beundret usikten. Fine bygninger med fine butikker, hun hadde aldri sett noe lignende. Selv om hun hadde vært i aldri så mange land fra før av så var det et eller annet med denne byen som gjode at hennes hjerte oppførte seg som LMFAO. Katrine sa til sin mor "Mamma, her SKAL jeg bo!". Og det var akkurat det som skjedde.
Hva som skjedde de to årene mellom Katrines attende og tyvende årsdag har lite med denne fortellingen å gjøre, derfor hopper vi frem til 27.09.2011. Det var avreise dag i Skartlien Bergh residence, Katrine var på flyttefot etter å ha kommet inn på Fashion Design, Styling and Promotion på Middlesex university i L O N D O N. Denne dagen satt Katrine også med åpen munn, men det var ikke fordi hun var begeistret over utsikten. Følelsen inne i magen var smertefull og JÆVLIG. Dere må forstå at for en jente som er så knyttet til familien sin som det Katrine er, var det å flytte en smertefull opplevelse. For mange av dere vil det å lese dette gjøre at dere fnyser litt og tenker "herregud, hun skulle jo flytte til LONDON". Uansett hvor mye Katrine elsket London var det å flytte fra familien grusomt. Ja, rett og slett grusomt var det. Foreldrene hennes skulle være med nedover til London, noe hun var og fortsatt er utrolig takknemmelig for, ettersom at hendelsen bare skulle forverre seg. Da Katrine skulle si hade til sin elskede Attila, en Irsk Setter på syv år, brast hjertet hennes i tusen biter, og da hun måtte gi hadekos til sin 14 år gamle lillebror som hun elsker mer enn noen ord kan forklare... Ja, det gikk rett og slett ikke, hun måtte bare gi en klem og gå sin vei.
De neste dagene i Katrines liv var... vel, jeg vil ikke skremme dere ved å fortelle for mye av denne historien, men det var mye oppkast, lite søvn og lite mat med i bildet. Katrine hadde gått inn i et panikkanfall - og jeg kan love dere at det var alt annet enn kult.

Under disse brillene befinner det seg tårer
Katrine flyttet inn i en leilighet til 10.000 norske kroner i måneden nord i London, nærmere sagt Colindale. Leiligheten var utrolig fin, og det ble Katrines tilflugtsted når hun trengte å være alene. Selvfølgelig var Katrine klar over at som student skal man egentlig ikke leie noen leilighet til 10.000 i måneden, men dere har var også forstått at Katrine ikke er helt 100% normal? Nei dere forstår at Katrine desverre sliter litt med deprisjoner, og av den grunn ønsket hun seg noe du godt kan kalle et "tilflugtsted".
Vel, det var en liten fortelling om hvordan forventningene og flytteprosessen var. Mye penger på leie ble det jo selvfølgelig, og hadde jeg ikke spart opp nok penger gjennom sommeren ville jeg ikke klart meg. Lånekassen er også til stor hjelp, og om man bor i halls skal man absolutt klare seg på det man får/låner av dem. Har du derimot lyst til å gjøre noe annet enn å sitte å glo i veggen kan det være lurt å spare opp litt penger i sommerferien slik at du kan nyte London-life, da blir livet kul skal jeg love dere! Noen punkter dere som flytter rett fra mors-rede må tenke på er:
. Man må bruke sine egne penger på mat
. Jeg vet bare hvordan det er med kunst fag, og det blir en del penger på skolesaker!
. Hvis du ikke bor i halls kommer tv, internett, strøm, vann, og sånne nødvendige ting med i tillegg (hvis du trenger slike ting).
. Kollektivtrafikken, det koster penger. Nå bodde jeg i sone 4, som var 30 min med tuben fra sentrum. Det lønner seg og kjøpe månedskort om man ofte er i sentrum, det koster 1000 kroner i mnd. Du kan også kjøre buss i stedet for tube selvfølgelig, det er mye billigere med tar helvettes lang tid.
Jeg vil gjerne avslutte dette innlegget med å si at selv om det var aldri så fælt i begynnelsen så angrer jeg ikke et sekund på at jeg flyttet til London. Jeg har snakket med noen norske venninner jeg har her nede, og vi har kommet frem til at de første ukene vil alltid være vanskelige. Du flytter til et annet land, og selv om du kjenner til språket fra før er det fortsatt hardt å sette seg inn i når klassekameratene dine har det som sitt morsmål. Når noen snakker til deg tenker du først over hva du skal svare, deretter oversetter til engelsk og så snakker. Du blir litt sliten etter hvert! Etter noen uker får hjernen din en liten bryter som du kan klikke på, og dermed er du engelsk.
Mitt tilfelle var et ekstremtilfelle, men jeg kom meg gjennom det, og nå ELSKER jeg det. Virkelig ELSKER det. Så hvis du har lyst til å studere i utlandet så GJØR DET! Nordmenn er veldig heldige som har den muligheten vi har når det kommer til studier i utlandet, og den burde utnyttes!
